Karbohydrater – hva er det?

Karbohydrater er kroppens energi – akkurat som bilens bensin, elektrisitet eller diesel.

Vi deler karbohydrater inn i langsomme og raske. Det går på hvor raskt blodsukkeret øker etter inntak. Begrep som tomme karbohydrater er raske.

Vi snakker ofte om glykemisk index eller GI om karbohydrater. Det sier noe om hvor raske de er. Lav GI er langsomme karbohydrater. De ligger nede på 30-tallet og under. Det kan for eksempel være bønner og erter.

Raske karbohydrater ligger over 60. Druesukker har for eksempel GI på 100. GI kan du lese mer om her. Hvis du googler GI på matvarer, finner du lister på hvor raske de er.

LES OGSÅ: Kosthold.

Inntak av langsomme karbohydrater er lurt til måltider. Særlig frokost. Da holder man seg mett fram til lunsj og man får en god start på dagen.

Raske karbohydrater til frokost gir en plutselig økning i blodsukkeret, og et fall før lunsj, som gjør deg slapp og uopplagt. Derfor bør man ikke spise sukker tidlig på morgenen.

LES OGSÅ: Műsli

Når skal man spise raske karbohydrater?

Siden raske karbohydrater øker blodsukkeret raskt, bør man få i seg raske karbohydrater når blodsukkeret er for lavt.

Dette vet personer som har diabetes. Når de har tatt insulin, reduseres blodsukkeret til normalt. Hvis de ikke spiser tilstrekkelig kan blodsukkeret bli FOR lavt og det kan være farlig.

Det samme skjer med kroppen etter trening. Blodsukkeret faller fordi du har forbrent mye. Har du ikke diabetes er det ikke farlig, men du blir veldig slapp og sulten. Et glass melk etter trening sammen med en banan er kjempefin restitusjonsmat.

Toppidrettsutøvere kan drikke sportsdrikk med mye sukker i. Noen drikker en blanding av cola og kaffe. Dette er for spesielt interesserte som yter så mye at normalt kosthold ikke er tilstrekkelig i konkurransesammenheng.

For oss normale folk holder det med vann eller vanlig saft på trening.

Kaker, brus og sjokolade er raske karbohydrater man kan unne seg en gang i blant – for eksempel på lørdager – uten at det gjør skade på kroppen.