Kosthold

Her velger jeg å starte med et sitat fra Blekkulf: Bruk hodet – vi har bare én klode.

Det handler om samfunnsansvar.

Hos mange lesere kan det sitatet sette i gang assosiasjoner tilsvarende sekt-liknende tendenser som kollektivjordbruk og kosthold tilsvarende veganere, vegetarianere og/eller mat fullstendig uten sprøytemidler og kjøtt/fisk uten bruk kraftfôr. Jeg er ikke dér.

Jeg er nok preget av kostholdsveiledninger fra offentlige myndigheter i Norge, og har vendt meg til – kanskje blitt bortskjemt av – god mat og drikke fra norske bønder og norske meierier.

Men jeg har også fulgt med nyhetene. Om at frittgående høns og kyllinger i realiteten er stuet sammen som sild i tønne, og griser som ligger med stygge skader og sår uten behandling, og stort sett et dyrehold jeg oppfatter som elendig livskvalitet for dyrene.

Da hjelper det ikke med offentlige myndigheter som hevder at norske dyr har en god helse som ligger i verdenstoppen, når JEG blant annet ser kyr stablet i båser hele livet.

Tenk egen integritet i dine valg

Jeg har valgt å stå for de innkjøpene jeg gjør som jeg håper kan være forbilledlig for flere.

Hvis jeg kjøper mindre kjøtt, og alle gjør det samme, så trenger man mindre produksjon. Da får dyrene forhåpentligvis bedre plass og bedre livskvalitet. Og så får jeg heller være villig til å betale noe mer for det kjøttet jeg kjøper.

Hvilken type kjøtt bør prioriteres?

Laila Aass ved Norges Miljø- og Biovitenskapelig Universitet hevder at vi bør spise mindre kjøtt av enmagede dyr som kylling og svin – fordi de er krevende hva gjelder forurensende kraftfôr.

Verpehøns er hønsekjøtt som i store kvanta blir kastet i industrikverna i Norge. Dét er hvertfall ikke bærekraftig. Laila Aass informerer meg om at verpehøns kan kjøpes på enkelte butikker i Coop-kjeden, og kommer fra «Vingulmark».

Dette kan vi altså kjøpe og spise med verdens beste samvittighet. Hønene har i ca 1 år i forkant brukt sitt liv til eggproduksjon. Her snakker vi nytteverdi!

Storfe og sau/får er flermagede dyr som nyttiggjør seg av vekster som gress og kløver vi mennesker ikke kan spise, uansett. Det bør derfor være mer bærekraftig å spise kjøtt fra slike dyr – men obs – rødt kjøtt har offentlige myndigheter begrenset til ca 500gr i uka. Det er ikke sunt for kroppen å spise særlig mer. Dvs ca 2 middager i uka.

Hva med fisk?

Hva fisk angår, er det forskjell fra fisk i hav, innsjøer og elver, og fisk fra oppdrettsanlegg der det brukes kraftfôr.

Dessverre er sistnevnte rimeligere på pris. Hvis matbudsjettet tillater det, velger jeg førstnevnte – for både rød og hvit fisk MÅ man ha – fordi de har ulike mengder av ulike næringsstoffer av jod og D-vitaminer, og ikke minst proteiner.

Offentlige myndigheter i Norge anbefaler 3 fiskemiddager i uka. Det rådet velger jeg å følge.

Dette med økologiske matvarer er komplisert!

Vegetariske måltider som korn, frø, nøtter, grønnsaker, belgvekster og frukt har mengder av fiber som er alfa og omega for tarmbakterier og tarmfunksjon.

Nyere forskning viser også at jo mer varierte fibre vi får i oss, jo flere ulike tarmbakterier får vi – og jo bedre immunforsvar og mindre overvektige blir vi.

Om man hevder at bærekraftig vegetarmat må være usprøytet på grunn av farlige giftstoffer, så har ikke jeg grunnlag for å benekte det. Men jeg vet at det krever mye større plass å dyrke usprøytet mat enn sprøytet mat. Altså, man får mettet mange flere mennesker med sprøytet mat enn usprøytet mat.

Så da går vel spørsmålet på om sprøytemidlene som brukes er ufarlige? Det finnes nemlig aksepterte sprøytemidler i det som hevdes å være økologiske planter. Dét må vel være et forbilledlig valg – hvis budsjettet tillater det?

Et eksempel på hva jeg mener er bærekraftig

Selv har jeg lagt opp ukesmenyer der jeg har 2-3 fiskemiddager, 2-3 vegetarmiddager og 2-3 med kjøtt (Der verpehøns utgjør den tredje) i uka.

Kjøtt-/fiskepålegg til grovbrødskiva er et svært sjeldent innkjøp – da jeg lager pålegget selv av restene fra middagene. Da har jeg noenlunde oversikt over totalforbruket av kjøtt og fisk i uka på hver ukesinnkjøp.

Er det lite rester til overs, baker jeg mindre brød og serverer heller ulike typer hjemmelaget granola/kornblandinger, smoothier og ulike typer varme/lune salater.

Fint mel er for øvrig raske karbohydrater som gir lite næring – og selv i grov bakst må minst 1/3 bestå av fint mel – og dét velger jeg heller å servere som treat i kaker og kanelboller hvis brødmengden en gitt uke har blitt noe høy.