Skikk og bruk

«Kjenn deg selv!» skal ha vært inskripsjonen på Apollontempelet, best kjent som Orakelet i Delfi. Nå er det dessverre bare ruinene igjen, men visdomsordet er fremdeles verdenskjent.

Selvinnsikt gir moral

Mye av min erfaring tilskriver jeg tidlig kjennskap til denne inskripsjonen. Det handler om selvinnsikt. Å kjenne seg selv, sin egen magefølelse, er et kompass man kan bruke for å orientere seg i verden.

Står du for det DU egentlig mener, eller følger du bare strømmen nedover en elv som renner ut i det store hav der du bare utgjør en dråpe?

Å lytte til denne magefølelsen gir deg selvtillit og selvsikkerhet til å stå standhaftig uansett hvor mye det bruser rundt deg. Og ikke minst – det gir deg klare grenser rundt hva som er DEG og dermed selvsikkerheten til å grensesette andre som tråkker over dine grenser.

Og når du VET hva som er andres feilplasserte tramp opp mot DINE grenser, så vet du også intuitivt hva som er overtramp mot andres.

Altså, å kjenne deg selv gir deg en ubevisst moralsk orienteringsevne. Spørsmålet er bare: hvordan kan jeg finne stemmen fra denne magefølelsen? Her har jeg kun MITT perspektiv. Andre har sikkert andre måter å utvikle det på. Jeg velger å fokusere på det som har vært utgjørende for MEG.

Hvordan få kontakt med magefølelsen?

Å komme i kontakt med seg selv, se egne begrensninger og oppleve egen skaperevne og utvikling gjøres ved at hver enkelt tar i bruk det som er typisk for en selv og det en synlig etterlater seg for andre.

For noen er det strikking, hekling og symaskin. For andre er det planting, blomsterdekorasjon og matlaging. Og igjen for noen er det snekring, støping og murerarbeid, mens andre kan sitte timesvis med webdesign, musikkomponering og maling/tegning.

Hvis man vet at man bare etterlater seg oppvask, skittentøy og dyre innkjøpte klær og treningsutstyr man har vokst fra eller har ødelagt, får man aldri vist hva man er på innsiden og hva man kan bidra med av noe konstruktivt for fellesskapet.

Å rydde opp etter seg selv, gjør derfor noe med ens egen opplevelse av hva man etterlater. Særlig i kombinasjon med hobbyaktiviteter der man fysisk etterlater seg noe vakkert en har gjort.

Altså, rydd opp etter deg selv i fellesrom, vask dine egne klær, rydd ditt eget rom og ikke minst – selg eller gi bort klær og sportsutstyr du har vokst fra – så føler du faktisk at du ikke etterlater deg «søppel» og skittentøy for andre.

Og du? Like viktig er det å ivareta sine egne eiendeler. Pass på dem! Ikke kast sekken din mot veggen eller sleng sykkelen din på bakken, men ta i vare det du har ervervet deg eller fått i gave. Hvis du i tillegg skaper noe fint, opplever du at du etterlater noe vakkert på din vei.